Det grønne skiftet er ikke bare grønt. Skyen er ikke en sky og Bitcoin er ikke gull

Pandemien har forstyrret det grønne skiftet. Den pågående pandemien har skapt alvorlige hindringer for tilførsel av mineraler som er nødvendig for å redusere klimautslippene. Produksjon av solcellepaneler, vindturbiner og batterier er avhengig av tilførsel av silicon, cobolt og lithium m.fl. for å omsette og lagre energi. Hundrevis av gruver er blitt stengt ned i Syd-Amerika og Afrika. I Peru måtte man stoppe produksjonen av jern og tinn. I Sør-Afrika måtte man midlertidig stenge gruver som produserte platinium-metaller. Nedstengning i Kina reduserte tilførselen av batteri-materialer til det halve i perioder av fjoråret. 

Det grønne skiftet er foreløpig ikke bare grønt. Mer enn 30 metaller er avgjørende viktig for det vi kaller grønn-energi-teknologi. Blant disse er aluminium, kobber, cobolt, lithium, nikkel og jern er hovedingredienser i batterier. Hele 60 % av all Cobolt som produseres ender opp i oppladbare batterier. Forbruket av disse metallene vil øke med ambisjonene i de grønne skiftene verden rundt. Samtidig gir gruvedrift etter mange av disse mineralene oss miljøutfordringer. Forurensning av jord, grunnvann og overflatevann forårsaket av kjemikalier som brukes i utvinningsprosessene er slike utfordringer. Erosjon, utrasinger og tap av biologisk mangfold er andre effekter.

Skyen er ikke hvit. Antallet dataservere i verden vokser raskt som et skybasert tilbud. Et sted mellom 15 og 20 millioner servere er i virksomhet jorda rundt i dag, i fjellrom og avanserte lagerbygninger. I USA harman regnet seg frem til serverne legger beslag på 40 TWh/år. Datalagring skjer på lagringsmedier som HDD (Hard Disk Drive) og SSD (Solid State Disk). I USA alene antas disse å bruke 8 TWh/år i 2020. Serverne må koples til hverandre og til internett. Nettverksutstyr må ha strømtilførsel som igjen avhenger av antallet porter og hastighet på dataoverføring. Infrastrukturen som støtter opp om bruken av servere, disker og nettverk består av kjøling, strømforsyning, back-up batterier, generatorer med mer. Overslag peker mot at ca. 40% av tilført el-kraft blir borte i varmespill som man etter hvert forsøker å gjøre seg nytte av lokalt. En oversikt for USA antyder et samlet forbruk i datasentre på ca. 70 TWh/år. På verdensbasis er tallene svært usikre, men antydes å kunne ligge mellom 250 -300 TWh i 2020. Til sammenligning er Norges samlede el.kraft-produksjon per i dag rett over 150 TWh/år i et normal-år med en 90% vannkraftandel. Ellers i verden er som regel vannkraftandelen svært mye mindre. Skyen er ikke hvit.

Bitcoin er ikke gull. Lørdag 13. mars i år ble Bitcoin omsatt til 60 315,69 dollar ifølge Dagens Næringsliv. I fjor til samme tid var kursen mot dollar 5082,6 for en Bitcoin. Siden mars 2020 er energiforbruket ved å drifte Bitcoin-systemet mer enn doblet. Ifølge DN koster det nå mer målt i TWH å utvinne nye Bitcoin, enn det totale årsforbruket av elektrisitet i Ukraina med 44 millioner innbyggere. Og kraftkonsumet vil øke i årene som kommer. Interessen for «å utvinne» nye Bitcoin er knyttet til mulig gevinst den som vinner kappløpet vil motta. Per i dag er belønningen 6,25 nye Bitcoin tilsvarende noe over 350.000 USD. Det er allerede vanvittig kraftkrevende å holde dette spillet i gang. For deltakerne i spillet er innsatsen liten i forhold til den mulige gevinsten. For verden sett under ett er dette særdeles dårlig energi- og ressursøkonomi med tanke på det grønne skiftet. 

Elektrisk energi er foredlet og har mange bruksområder. Kanskje står vi i Bitcoin-tilfellet overfor en spesialvariant av allmenningens tragedie. Andre grønt-skifte-utfordringer er på denne bloggen bl.fl. knyttet til balsa-tre og vindturbiner, SUVer og artsmangfold, og "Menneskehetens historie 1950-2050" som enda ikke er skrevet..